Oppdrett
Oppdrettsindustrien representerer dagens største trussel for vill laks og sjø-ørret. Industrien fører med seg en rekke, negative miljøpåvirkninger. Alle disse kan hver for seg og i sum redusere overlevelsen til ville bestander av laksefisk i mange norske vassdrag. Påvirkningene fra oppdrett er heller ikke stabile eller forutsigbare, siden grad av skadepotensial vil variere i tid og rom.
Påstanden over er sterk, men kjente trusler for vill laks og sjøørret som f. eks. gyrosmitte og kraftutbygging evner tross alt kun å påvirke bestandene i hver enkelt elv. Slik er det ikke med oppdrett.
Rømte laks kan vandre langt før de går opp i tilfeldige elver for å gyte. Laks fra en enkelt rømming kan derfor spre seg til mange elver. Smittestadiene til lakselus lever lenge og driver fritt omkring i fjord- og kyststrøm. Smolt og voksen laksefisk fra mange elver kan derfor smittes av lus fra ett enkelt anlegg. Smittsomme sykdommer som har utbrudd i oppdrettsfisk spres også fritt i vannmassene rundt anleggene, -i de samme vannmassene som smolt fra mange elver må passere.
Oppdrettsanleggene utgjør også store, kunstige rev hvor mengder av rovfisk samles og henter deler av sin næring. Denne rovfisken spiser også utvandrende smolt eller mindre sjøørret hvis anledningen byr seg. Utvandrende smolt er i tillegg mindre enn settefisken i anleggene. Maskene i nøtene er dimensjonert for settefisken, så vill smolt kan derfor svømme inn gjennom nettmaskene i anleggene. Inne i merdene vil de enten spises eller forbli til de er voksne.
Problemet med negative påvirkninger fra oppdrett er altså den store skalaen de opererer over. Spredning av sykdommer, lus og rømt laks fra oppdrett vil påvirke vill laksefisk fra flere elver samtidig og kunne ha negative effekter på bestander over store geografiske områder. Under kan du klikke deg inn på og lese mer om noen av de forskjellige faktorer som virker inn på sjøoverlevelsen for laks og sjø-ørret.
