Tilbake

Vannkraft – en viktig påvirkning for laks

Tekst: Torbjørn Forseth

Seniorforsker

Norsk Institutt for Naturforskning

Vannkraft er blant de menneskeskapte påvirkningene som har påvirket og fortsatt påvirker norske laksebestander mest. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har klassifisert vannkraft blant de seks viktigste bestandstruslene mot laks i Norge. Nesten 30 % av laksebestandene i Norge er påvirket av vannkraftreguleringer, men effektene på bestandene varierer mye. I noen få tilfeller er det dokumentert at lakseproduksjonen har økt etter regulering, noen har små negative effekter fordi inngrepene er små, mens andre har moderate og store effekter. Nitten bestander har i henhold til Miljødirektoratets klassifisering gått tapt på grunn av vannkraftregulering. Alle disse var i utgangspunktet relativt små bestander, der bygging av dammer hindret oppvandring eller det meste av vannet ble tatt bort fra den lakseførende strekningen slik at bestandene ikke lengre kunne opprettholdes. Det er uklart om alle disse bestandene faktisk gikk tapt på grunn av vannkraftutbygging i seg selv, fordi noen av inngrepene er gamle og også hadde andre motivasjoner enn kraftproduksjon.

Effekten varierer

Effekten av vannkraftanlegg er typisk størst der vann er overført fra ett vassdrag til et annet slik at det bare blir en restvannføring i det lakseførende vassdraget. Forsvinner det meste av vannet reduseres selvsagt lakseproduksjonen mye. I andre vassdrag har deler av lakseførende strekning fått mindre vann. Vi har en god del slike anlegg i Norge. I motsetning til situasjonen i resten av Europa og Nord-Amerika, har vi imidlertid få tilfeller der laksen blir stengt ute fra vassdragene på grunn av demninger i nedre deler. I Sverige er det for eksempel bygd dammer nær munningen i nesten alle de store lakseelvene som drenerer til Østersjøen, og bestandene har blitt oppretthold ved storstilte utsettinger av anleggsprodusert smolt. Årsaken til at vi ikke har en slik situasjon i Norge er at vannkraftindustrien primært har utnyttet de store fallene fra fjellene og ned i elvedalene, ofte oppstrøms eller i øvre deler av lakseførende strekning.

 Effekter av magasinkraftverk

Et annet særtrekk med norsk vannkraft er de mange store magasinene. Disse ble bygd for å samle vann om våren og under flommer, for så å bruke dette vannet til kraftproduksjon om vinteren når kraftbehovet er størst og avrenningen liten (nedbøren kommer som snø). Denne typen reguleringen gir betydelige endringer i fordeling av vann i elvene gjennom året, med reduserte flommer, særlig om våren, og høyere vannføringer om vinteren nedstrøms kraftverkene. Vannet i elvene blir typisk kaldere om sommeren og varmere om vinteren, og i noen tilfeller legger det seg ikke lengre is på strekninger nedstrøms kraftverksutløpet. Det har blitt forsket svært mye på effektene av disse endringene på laks i Norge i løpet av de siste 50 år, og vi vet mye om hva som skjer og hva som kan gjøres for å bøte på (redusere) problemene. Økt vannføring om vinteren kan ofte være positivt for laksen, mens fravær av is kan gi problemer særlig i nordlige bestander. Redusert sommertemperatur gir redusert vekst, og om endringen er stor kan smoltproduksjonen i elven bli mindre. Undersøkelser som er gjennomført viser at magasinbaserte reguleringer ofte gir reduksjoner i smoltproduksjon i størrelsesorden 10-40 %, men også tilfeller av ingen endring og til og med økt produksjon. Den største utfordringen i årene som kommer blir trolig å håndtere den langsiktige effekten av reduserte flommer på kvaliteten av gyte- og oppvekstområdene. Flommer er viktig for å rense elvebunnen, og mindre flommer gjør at finstoff kan samle seg mellom stenene i bunnen. Habitatrestaurering som utlegging av gytegrus, ripping av elvebunnen og andre tiltak har økt i omfang i de senere år og vil forhåpentligvis bli enda vanligere i tiden framover.

Utbygging og vern

Hva er så framtidsutsiktene for vannkraft og laks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning klassifiserer vannkraft som en stabilisert bestandstrussel og vurder at det er mer sannsynlig at vannkraft som påvirkning på laksebestandene vil bli mindre enn større i årene som kommer. Utbyggingen av vannkraft i Norge startet i 1882, nådde en topp i årene etter krigen og fram til åttitallet og mange av de store utbyggingene var gjennomført før 1980. Siden da er det bygd relativt få store kraftverk i laksevassdrag, vi har hatt en rekke med verneplaner og mange vassdrag har blitt varig vernet mot kraftutbygging. I 2003 og 2007 vedtok stortinget at 52 laksevassdrag skulle få spesiell beskyttelse mot ytterligere vannkraftutbygging og andre inngrep gjennom ordningen med nasjonale laksevassdrag. Den første evalueringen av ordningen tyder på at den virker.

Revisjoner og vannforskrift

Enda viktigere for framtidens utvikling er trolig revisjoner og vannforskriften. Den EU baserte vannforskriften stiller krav om god økologisk tilstand eller godt økologisk potensial i allerede regulerte laksevassdrag, og tillater i utgangspunktet ikke at de økologiske forholdene i vassdragene blir dårligere. Her er det økologien som teller, og i laksevassdrag er laks et svært viktig kvalitetselement. Vannforskriftarbeidet er nå koblet til arbeidet med vilkårsrevisjoner. I alle kraftverk med konsesjoner kan vilkårene revideres etter 40 år, og det kan åpnes for vilkårsrevisjon i en rekke laksevassdrag i årene som kommer. For at prosessen skal starte må allmenne interesser be om revisjon (ofte er det kommuner som gjør dette), og formålet med revisjon er å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. I en felles rapport fra Miljødirektoratet og NVE i 2013 ble 35 % av de regulerte laksevassdragene gitt topp prioritet for tiltak som kan innebære økte minstevannføringer for å bedre forholdene for laks i vilkårsrevisjonene. Dette arbeidet ble ført videre inn i de regionale vannforvaltningsplanene under vannforskriften. Nylig publiserte Klima og miljødepartement de vedtatte forvaltningsplanene, og jeg anbefaler alle som er opptatt av laks og kraftverk å ta en titt på disse. Her gis en oversikt over vassdrag der det blir aktuelt å gjøre endringer i vannføringsforhold, men også vassdrag der andre tiltak som for eksempel habitatrestaurering skal bidra til å bedre miljøforholdene.

Jo-jo-kjøring

Hva så med negative utviklingstrekk? Effektkjøring av kraftverk (populært kalt "jo-jo-kjøring"), har fått mye oppmerksomhet i de senere år. Først litt om hva dette egentlig er og hvorfor det har blitt mer effektkjøring.

Strømnettverket vårt er slik at strømmen må brukes når den produseres. Noen som husker «Norsk Sluttstrøm» fra «Ut i vår hage»? Der Bård, Harald og Atle slår av og på brødristere, støvsugere og kaffetraktere for å bruke opp reststrøm. Hysterisk morsomt, men også med rot i virkeligheten. Vannkraftproduksjonen må justeres øyeblikkelig i takt med forbruket, og vi bidrar alle i økende grad til at strømforbruket varierer både gjennom døgnet og i løpet av året. Før hadde vi færre elektriske apparater og vi hadde en større kraftkrevende industri som krevde stabil kraft døgnet og året rundt. Det meste av effektkjøringen skyldes altså at kraftproduksjonen må tilpasses forbruksmønsteret, time for time, minutt for minutt og sekund for sekund. I tillegg har vannkraft også blitt en vare som kjøpes og selges i et marked. Kraftprodusentene kan tjene ekstra ved å produsere mye når kraftprisene er høye og lite når de er lave. Dette bidrar også til økt effektkjøring, men jeg kjenner ikke til noen studier som har undersøkt hvor stor betydning variabel pris har sammenlignet med endringer i forbruksmønster.  

Effektkjøring av kraftverk med utløp i elver gir raske endringer i vannføring og er alltid en tilleggsbelastning for laksebestanden. I løpet av de siste 10-15 åra har det blitt forsket mye på konsekvensene av effektkjøring, utfall og hurtige start og stopp av driften. Om vannstanden synker for raskt kan laksungene strande og dø. Om fisken unngår stranding er den overraskede robust mot raske variasjoner i vannføring.

Et annet problem er at bunndyrproduksjonen i tørrleggingssonen blir kraftig redusert. Er tørrleggingssonen stor i forhold til permanent vanndekte arealer kan det bli lite mat til fisken. Det er vanskelig å beregne bestandseffektene av effektkjøring, men når store deler av elvearealet tørrlegges raskt og hyppig kan lakseproduksjon bli betydelig redusert. Forskere har nå utarbeidet tommelfingerregler for hvordan effektkjøring kan gjennomføres for å redusere negative miljøeffekter. Noen kraftverk har allerede innført slike regler, andre er på vei, men fortsatt er det for mange kraftverk som ikke har gode nok regler.

Grønt batteri?

I de siste åra har det vært mye diskusjon om norsk vannkraft som et grønt batteri i Europas fornybarmarked – det som kalles balansekraft. Ideen er at energi kan lagres i norske vannkraftmagasiner når det er kraftoverskudd i Europa og selges tilbake når manglende sol og vind gir kraftunderskudd. Mange er bekymret for at dette vil gi mer effektkjøring i kraftverk med utløp i lakseelver. Flere utredninger har vist at dette neppe er aktuelt. Skal vi bidra så det monner med balansekraft til Europa må vi ta i bruk de store magasinene og kraftverk som ligger mellom disse og eventuelt store kraftverk med utløp til sjøen. Man ser for seg å pumpe vann opp når det er overskudd, og slippe det ned igjen og produsere kraft når det er underskudd. Eller man kan sette inn større turbiner som kan produsere mer strøm på kort tid (økt effekt - uten at årsproduksjonen endres), som da skrus av når vi importerer overskuddskraft fra Europa. Dels ligger altså de aktuelle kraftverkene ikke i laksevassdrag og dels er miljørestriksjonene i laksevassdrag så strenge at storstilt leveranse av balansekraft fra slike kraftverk ikke er aktuelt.

 Småkraftverk

Et annet utviklingstrekk i kraftindustrien er den storstilte utbyggingen av små kraftverk. Mange av disse utnytter fossefall i småvassdrag og er nok ofte en større trussel mot vassdragsnaturen med arter som krever fossesprøyt og sjøørret som lever i små sidevassdrag, enn mot laksen i hovedelva. Sumvirkningen av mange små kraftverk i samme vassdrag har imidlertid blitt et aktuelt tema også for laks, som det foreløpig har blitt forsket lite på i Norge.

Tilbake