Foto: Bjørn Barlaup
INNSVØM - HVA ER DET?
Innsvømsproblematikken er egentlig et todelt problem.
Det ene er at det rundt oppdrettsanleggene er en kunstig høy konsentrasjon av vill rovfisk som beiter på spillfor og fekalier. Når disse predatorenes naturlige byttedyr kommer svømmende forbi, kan vi få kunstig høy dødelighet som følge av unaturlig høyt predasjonstrykk.
Det andre er at vill utvandrende smolt kan bli utsatt for predatorangrep som tvinger dem til å svømme seg inn i merdene (notposene) oppdrettslaksen blir alt opp i. Vel innenfor kan de enten bli spist, dø av sult eller inngå i produksjonen og ende opp på lakseslakteriet sammen med oppdrettslaksen.
Økt predasjonstrykk rundt oppdrettsanleggene
Forskere har vist at det rundt hvert oppdrettsanlegg befinner seg minst 10 tonn villfisk som beiter på spillfor og fekalier.
(link til full artikkel; http://www.int-res.com/articles/feature/m385p001.pdf )
Dette kan være arter som sei, torsk, hyse m.m. De er tiltrukket anleggene som følge av mattilgangen. Ett av deres naturlige byttedyr er utvandrende smolt av laks og sjøørret. Den utvandrende smolten samler seg gjerne i stimer under utvandringen, og svømmer gjerne tett opp til undervannsterreng, tangbelte og rev som kan gi ly og beskyttelse fra predatorer.
Langs kysten og fjordene ligger det ofte mange oppdrettsanlegg i utvandringsruten til smolten, og disse fremstår som kunstige rev det kan være gunstig å svømme inntil. Når de store mengder predatorer som beiter på spillfor oppdager en stim av sitt naturlige byttedyr, er det nærliggende å anta at den vil skifte beitefokus og angripe disse stimene.
Oppdrettsanleggene representerer derfor trolig områder med forhøyet smolt-dødelighet som følge av unormal stor konsentrasjon av naturlige predatorer. Imidlertid er det gjort svært lite forskning på dette. SalmonCamera vil derfor søke å være pådriver for at slik forskning blir igangsatt, slik at man får kvantifisert hvilke effekter dette kan ha på populasjoner av laks og sjøørret.
Vill laksesmolt svømmer inn i merdene og blir vill oppdrettslaks
Notmaskene i oppdrettsanleggene er dimensjonert for den størrelse fisk som inngår i produksjonen. Smolt av oppdrettslaks er vesentlig større enn vill laksesmolt. En oppdrettsmolt vil typisk være ca 50-250 gram, mens en vill smolt som oftest er mellom 12 – 15 gram. Vi vet at et betydelig antall oppdrettsmolt klarer å rømme ut av merdene gjennom notmaskene når settefisken er dårlig størrelsessortert. En vill smolt derimot er vesentlig mindre, og vil lettere kunne komme seg gjennom maskene.
Oppdrettsanleggene ligger på rekke og rad langs fjord og kyst og representerer kunstige rev som villsmolten gjerne kan bruke som ly langs veggene av. Når smolten blir angrepet av den forhøyde predatortettheten rundt anleggene, vil det utløse smoltens predatorfluktrespons hvor det ikke er unaturlig at den vil prøve å presse seg inn i trange åpninger som for eksempel notmaskene, for å unngå å bli spist.
Innenfor notveggene er smolten i trygghet fra predatorene på utsiden. Den kan muligens bli angrepet og spist av oppdrettslaksen på innsiden, noe som er dokumentert at oppdrettslaks av og til gjør når andre arter av fisk kommer inn i merden. Men mest trolig vil smolten være fanget i noten, da det ikke er like sterke reflekser som utløser en trang til å svømme ut igjen. Dette vil føre til at smolten dør av matmangel inne i noten, eller klarer å adaptere seg til pellets som blir gitt oppdrettslaksen, og således inngår i produksjonen og blir en vill oppdrettslaks.
Heller ikke denne delen av innsvømsproblematikken er det forsket på i særlig grad, og SalmonCamera ønsker å ta initiativ til at slik forskning igangsettes, for vi er bekymret for at innsvøm og økt predasjonstrykk i vesentlig grad påvirker smoltens overlevelsesmuligheter. Det finnes allerede metoder for å måle effektene av dette, for eksempel ved hjelp av merkeordninger og akustiske målinger.