SalmonCamera har over år latt seg forbløffe over den åpenbare diskrepansen mellom ordlyden i Grunnlovens miljøparagraf, § 112, og det faktum at myndighetene tillater inngrep og industriell aktivitet som reduserer bestander av laks og sjøørret til kritisk lave nivå.
Derfor finansierte vi juridisk forskning rundt anvendelsen av § 112 i saker som omhandler forholdet mellom ville laksefisk og oppdrett, en industri som beviselig er til skade for laksefisk. hvordan kan § 112 bistå oss borgere i vår kamp for at laks, sjøørret og sjørøye skal bestå som ressurs for etterslekten?
Den 8. januar publiserte Fridtjof Nansens Institutt (FNI) sin juridiske betenkning over Grunnlovens § 112 og forholdet mellom oppdrettsindustrien og villaks. Arbeidet med rapporten ble iverksatt etter at SalmonCamera skrev kontrakt med FNI og finansierte deres forskning rundt problematikken. Hvilke rettigheter gir Grunnlovens § 112?
SalmonCamera presiserer at ingen føringer ble lagt for dette juridiske nybrottsarbeidet selv om organisasjonen stod for finansieringen. I betenkningen som kan leses i sin helhet her, ligger en rekke konklusjoner. Under bildet finnes et utvalg av de mest sentrale.
SalmonCamera har laget en liten oppstilling av flere sentrale elementer i FNI sin rapport som kan leses her. For oss har det vært viktig å få en juridisk utredning som kan avgjøre hvorvidt vår oppfatning er riktig, om at myndighetene er i utakt med Grunnloven i villaksspørsmål. SalmonCamera vil i tiden fremover arbeide hardt for at villaksen og sjøørreten får et bedre rettsvern, helt i tråd med Grunnlovens intensjon, forarbeidene til denne, føringene som gis i Naturmangfoldloven og Norges internasjonale ansvar for bevaring av villaksen.
:
Foto: John Øystein Berg
“«I sum innebærer dette at myndighetene ikke har iverksatt alle de tiltak som er nødvendige for å gjennomføre de grunnsetninger som fremgår av § 112. Borgerne er ikke gitt slike rettigheter som er angitt i bestemmelsens første og annet ledd. På denne bakgrunn konkluderes det med at det er et betydelig rom for å påberope seg § 112 som selvstendig retts-grunnlag i saker som dreier seg om oppdrettsnæringens virkninger for villaksen.»”
“«På denne bakgrunn er det etter mitt skjønn et klart behov for å utrede om den reformen som er foreslått i stortingsmelding nr. 16 (2015–2016) vil oppfylle kravene i § 112 første ledd om ikke å true villaksens produksjonsevne og mangfold. Det vil også være grunn til å se nærmere på om stortingsmeldingen og behandlingen av den oppfyller borgernes rett til kunnskap etter § 112 annet ledd. Det vil særlig være aktuelt å bruke § 112 som rettsgrunnlag i forbindelse med vedtak om ny eller utvidet adgang til oppdrettsvirksomhet eller ved myndighetenes unnlatelse av å gripe inn overfor eksisterende oppdrettsvirksomhet der denne truer villaksbestander.»”
“Grunnloven § 112 kan aktualiseres som selvstendig rettsgrunnlag i tre litt forskjellige situasjoner:
Dersom forholdene for villaksen blir slik at villaksens produksjonsevne står i fare for å bli sterkt redusert eller forsvinne,
Dersom forholdene for villaksen blir slik at villaksens mangfold står i fare for å bli sterkt redusert eller forsvinne, og
Dersom det er mistanke om at slike farer er i ferd med å oppstå, men det ikke er fremskaffet tilstrekkelig informasjon om graden av fare eller relevante årsakssammenhenger.”
