I en undersøkelse gjort av Opinion som ble publisert på nrk 19.03.24, går det frem at hele 75 % av Norges befolkning vil prioritere vern av sunne fjorder, heller enn oppdrett. 16 % av befolkningen har ikke gjort seg opp en mening, mens kun 8,75 % vil ha mer oppdrett i fjordene.
Dette viser at det politiske Norge entydig er i disharmoni med velgerne, i sin nesegruse beundring av oppdrettsindustrien.
Det er gledelig at Norges befolkning er i ferd med å forstå at intensivt oppdrett av fisk i nesten alle fjorder i Norge, er ødeleggende for kystøkologien og naturressursene som tilhører allmenheten. Det kan stilles alvorlige spørsmål ved hvorfor norske politikere ikke har «oppdaget» de enorme utslipp fra oppdrett, og skadevirkningene som følge av dette. Har de over tid latt seg sjarmere i senk av pågående, godt gasjerte lobbyister som representerer en industri med tilnærmet ubegrenset kapitaltilgang?
Det eneste miljøparameter som regjering og Storting har innført for å regulere oppdrett, er forekomst av lakselus. Problemet er bare at lakselus er kun ett av mange eksempel på utslipp fra oppdrett som skader naturen. Dette ene eksemplet, lakselus, setter bestandene av vill laks, sjøørret og sjørøye i fare. Men det er så mange andre eksempel på utslipp. Enorme utslipp som setter enda større verdier enn villaks i fare.
De totale utslipp fra oppdrett er, så langt SalmonCamera vet, ikke blitt behandlet politisk av Stortinget. Både befolkningen, miljøorganisasjoner og rettighetshavere har, med hjemmel i Grunnloven, Naturmangfoldloven, Forurensingsloven m.fl. et berettiget krav om at disse enorme utslipp blir brakt under bærekraftig kontroll. Det må kunne forventes at lovverket også gjelder for politikere.
Forurensningene av organisk, biologisk og kjemisk art, er så enorme, eller så giftige, at det er utfordrende for menigmann å forstå omfanget. Det er kun når man bryter graden av forurensning ned i mer forståelige termer, at kunnskapen kan bli forstått.
Som andre eksempler kan nevnes at hvert eneste årsverk i oppdrettsindustrien årlig representerer et utslipp av 206 kg kobber, minst 49 kg mikroplast og urenset utslipp av møkk tilsvarende 750 voksne kuer rett i fjorden! Hvert årsverk, hvert år!
I tillegg er utslippene av kjemikalier hypergiftige for alt krepsdyrliv, herunder krill og plankton, så omfattende at det setter hele kystøkologien i fare.
At statlige organer enda ikke har stoppet disse utslippene, kan kun tyde på grov uforstand eller grov uaktsomhet.
Hvilken som helst annen industribedrift ville garantert fått stoppet sin drift, om langt lavere utslipp enn dette, hadde vært gjeldende for dem.
Men våre politikere velger altså enn så lenge å lukke øynene for dette. Det skal bli spennende å høre politikernes argumenter mot folkets vilje når valgkampen nærmer seg, og hva befolkningens dom over dette vil bli.
