SalmonCamera har over år latt seg forbløffe over den åpenbare diskrepansen mellom ordlyden i Grunnlovens miljøparagraf, § 112, og det faktum at myndighetene tillater inngrep og industriell aktivitet som reduserer bestander av laks og sjøørret til kritisk lave nivå.
Derfor finansierte vi juridisk forskning rundt anvendelsen av § 112 i saker som omhandler forholdet mellom ville laksefisk og oppdrett, en industri som beviselig er til skade for laksefisk. hvordan kan § 112 bistå oss borgere i vår kamp for at laks, sjøørret og sjørøye skal bestå som ressurs for etterslekten?
Den 8. januar publiserte Fridtjof Nansens Institutt (FNI) sin juridiske betenkning over Grunnlovens § 112 og forholdet mellom oppdrettsindustrien og villaks. Arbeidet med rapporten ble iverksatt etter at SalmonCamera skrev kontrakt med FNI og finansierte deres forskning rundt problematikken. Hvilke rettigheter gir Grunnlovens § 112?
SalmonCamera presiserer at ingen føringer ble lagt for dette juridiske nybrottsarbeidet selv om organisasjonen stod for finansieringen. I betenkningen som kan leses i sin helhet her, ligger en rekke konklusjoner. Under bildet finnes et utvalg av de mest sentrale.
SalmonCamera har laget en liten oppstilling av flere sentrale elementer i FNI sin rapport som kan leses her. For oss har det vært viktig å få en juridisk utredning som kan avgjøre hvorvidt vår oppfatning er riktig, om at myndighetene er i utakt med Grunnloven i villaksspørsmål. SalmonCamera vil i tiden fremover arbeide hardt for at villaksen og sjøørreten får et bedre rettsvern, helt i tråd med Grunnlovens intensjon, forarbeidene til denne, føringene som gis i Naturmangfoldloven og Norges internasjonale ansvar for bevaring av villaksen.
:
