Sommeren 2018 vil gå inn i historien som en sommer med ekstreme forhold for villaksen

 

På Vestlandet har det vært ekstremt tørt siden midten av mai, og i Trøndelag har sommeren så langt vært uvanlig nedbørfattig. Dette har ført til svært lav vannføring, og urovekkende høye vanntemperaturer i mange vassdrag, og i flere regulerte vassdrag er magasinfyllingen så lav at minstevannføringen ikke kan opprettholdes.


Likevel fortsettes sjølaksefisket ufortrødent, og laksen som virrer rundt i fjordsystemene i påvente av vann i elvene, risikerer å bli overbeskattet. Og C/R fiske i elvene foregår selv om vanntemperaturene flere steder er så høye at betydelig økt dødelighet kan forventes.

SalmonCamera er bekymret for hva dette vil kunne få av konsekvenser, og på bakgrunn av forholdene i 2018 har vi sendt brev til Miljødirektoratet hvor vi ber om at tiltak Iverksettes for å sikre at elvene har nok gytefisk når høsten kommer. Vi ber også om at Miljødirektoratet vurderer å utarbeide grenseverdier for når fiske i sjø og elv skal stanses automatisk, og grenser for hvor høye vanntemperaturer C/R kan tillates under.

Vi håper på rask saksbehandling på vår henvendelse som kan leses i sin helhet her.

 

"Gamle myter", PFU og en provosert Arne Hjeltnes

Foto: Wikipedia

Foto: Wikipedia

Lyver Arne Hjeltnes, -er han desinformert, eller velger han å bevisst se bort fra allmenn tilgjengelig kunnskap?
Uansett hva som ligger til grunn er det like trist at Hjeltnes, som vandrende reklameplakat for oppdrettsindustrien, kaller PFU for usaklige.

 Programmet "Rå fisk og sylskarpe knivar" fremstår som Norges lengste reklamefilm for laksenæringen, er blant konklusjonene fra Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

 

Tirsdag ble TV2 og Arne Hjeltnes felt i PFU. Hjeltnes har flere dobbeltroller, noe det ikke blir opplyst klart nok om, heter det i dommen fra utvalget. Organet mener også at det 45 minutter lange programmet fremstår som "ukritisk videreformidling av PR-stoff". Arne Hjeltnes er ikke enig, og uttaler til DN.no at han er provosert. 

 

Gamle myter eller nye løgner?

SalmonCamera skal ikke ta for seg alle aspekter ved dommen mot TV2 og Hjeltnes, men vi registrerer med en viss grad av overraskelse at den profilerte programlederen og lakseentusiasten ikke ser ut til å vite at lakseoppdrett medfører en rekke uheldige miljøutslipp. DN spør:

 

Hva tenker du om den undersøkende journalistikken om laksenæringen i dag?

"– Jeg er den første til å innrømme at jeg er positiv til laksenæringen. Det er mange stemmer som vil laksenæringen til livs. Men selv synes jeg det er viktigere å fokusere på forskning enn å komme med gamle myter om antibiotika og at oppdrettslaks forsøpler havet."

 

Med tanke på at et oppdrettsanleggene langs kysten slipper ut store mengder smittestoffer, rømt oppdrettslaks, store kjemikalieutslipp og urenset kloakk tilsvarende en befolkning på over 17 millioner mennesker, er dette en uttalelse som viser at Hjeltnes enten ikke vet, eller direkte feilinformerer DNs lesere om hvilken påvirkning lakseoppdrett har på miljøet.

 

Det er alvorlig og bør ikke stå uimotsagt. 

 

Oppdrettsnæringen bruker gjerne antibiotika som eksempel på mytene om omfattende medisinbruk på laks. Der har næringen for en gangs skyld rett, det blir brukt forsvinnende lite antibiotika i norsk lakseproduksjon. Men det er grovt misvisende å referere til sterkt redusert bruk av antibiotika som "bevis" for at industrien er "ren".

 

Det næringen tilsynelatende glemmer å nevne er for eksempel den enorme bruken av svært potente lusemidler de siste årene, -lusemidler som det er vist at har dødelig effekt på annet marint liv i så små konsentrasjoner at forskerne sliter med å måle så lave verdier.  Ingen vet konsekvensene av denne, og ingen vil ta ansvaret. Og like lite synes det å plage Hjeltnes at laks og sjøørret, sammen med andre arter, beviselig blir negativt påvirket til en grad som ligger på grensen til utryddelse. Allerede er naturens reproduksjonsevne svekket så mye at normal høsting ikke lar seg forsvare, og Grunnlovens § 112 derfor er kraftig utfordret.

Men mest av alt stusser SalmonCamera på at oppdrettsindustriens får lov til fortsette sine stadige angrep på alle som påpeker de negative sidene ved lakseoppdrett.
Nå også PFU, som når de er uenige med Hjeltnes og industrien, får passet sitt påskrevet i Hjeltnes sin uttalelse om PFU's seriøsitet:
 
"– Jeg hadde forventet at det var litt mer saklig saksbehandling, og blir provosert av at utvalget mistenkeliggjør våre forklaringer."

Uansett, som vi påpeker i innledningen, er vi i tvil om hva som er riktig. Er det ren løgn eller kunnskapsløshet som ligger til grunn for Hjeltnes sine uttalelser?
Det bør programlederen kunne svare på.

 

Les om medisinbruken her: https://www.nrk.no/mr/xl/ingen-tar-ansvaret-for-miljokonsekvenser.-1.12818808

 

Les DNs sak om PFU-dommen og intervjuet med Arne Hjeltnes her:  https://www.dn.no/etterBors/2017/09/27/1535/Medier/-jeg-hadde-forventet-at-det-var-litt-mer-saklig-saksbehandling

 

 

Faglig uenighet eller mafiatilstander?

Oppdrettsindustrien hevder at det er faglig uenighet om industriens påvirkning av villaks, sjøørret og kystøkologi. I realiteten består den påståtte uenighet av uenighet mellom forskning og industri, ikke uenighet forskere i mellom.
Men i den andre enden er det en reell faglig uenighet om hvorvidt oppdrettslaks er så sunn som det hevdes. Her er forskerne mer uenige.
Dette kan man danne seg et visst inntrykk av ved å lese Harvest/Morgenbladet sin artikkelserie på temaet norsk oppdrettsindustri på godt og vondt.

Foto: Matt Hayes

Foto: Matt Hayes

Stor amerikansk dokumentar om oppdrettsindustrien

SalmonCamera var tilrettelegger for det svært anerkjente dokumentarprogrammet PBS Frontline sitt besøk til Norge sommeren 2016.

Se hele dokumentaren her:  
https://wgbh.cimediacloud.com/r/J34rQZ

Password: Ta kontakt med SalmonCamera



Det ble mange besøk både til oppdrettsanlegg, forvaltning, forskningsinstitusjoner, miljøorganisasjoner og villaksforkjempere.
Flere hundre timer med opptak skulle opprinnelig klippes ned til en standard programlengde på 50 minutter, men den 25. april vil en spesialutgave på hele 80 minutter bli vist i prime time på amerikansk TV.

PBS Frontline er en av verdens kanskje aller mest dekorerte dokumentarprogrammer, og det vil bli spennende å se hele programmet den 25. april.
En kort trailer kan dere se her.

Grunnlovens § 112 - villaksens siste skanse?

SalmonCamera har over år latt seg forbløffe over den åpenbare diskrepansen mellom ordlyden i Grunnlovens miljøparagraf, § 112, og det faktum at myndighetene tillater inngrep og industriell aktivitet som reduserer bestander av laks og sjøørret til kritisk lave nivå.
Derfor finansierte vi juridisk forskning rundt anvendelsen av § 112 i saker som omhandler forholdet mellom ville laksefisk og oppdrett, en industri som beviselig er til skade for laksefisk. hvordan kan § 112 bistå oss borgere i vår kamp for at laks, sjøørret og sjørøye skal bestå som ressurs for etterslekten?

 

Den 8. januar publiserte Fridtjof Nansens Institutt (FNI) sin juridiske betenkning over Grunnlovens § 112 og forholdet mellom oppdrettsindustrien og villaks. Arbeidet med rapporten ble iverksatt etter at SalmonCamera skrev kontrakt med FNI og finansierte deres forskning rundt problematikken. Hvilke rettigheter gir Grunnlovens § 112

SalmonCamera presiserer at ingen føringer ble lagt for dette juridiske nybrottsarbeidet selv om organisasjonen stod for finansieringen. I betenkningen som kan leses i sin helhet her, ligger en rekke konklusjoner. Under bildet finnes et utvalg av de mest sentrale.

SalmonCamera har laget en liten oppstilling av flere sentrale elementer i FNI sin rapport som kan leses her. For oss har det vært viktig å få en juridisk utredning som kan avgjøre hvorvidt vår oppfatning er riktig, om at myndighetene er i utakt med Grunnloven i villaksspørsmål. SalmonCamera vil i tiden fremover arbeide hardt for at villaksen og sjøørreten får et bedre rettsvern, helt i tråd med Grunnlovens intensjon, forarbeidene til denne, føringene som gis i Naturmangfoldloven og Norges internasjonale ansvar for bevaring av villaksen. 

:

Foto:  John Øystein Berg

Foto:  John Øystein Berg

«I sum innebærer dette at myndighetene ikke har iverksatt alle de tiltak som er nødvendige for å gjennomføre de grunnsetninger som fremgår av § 112. Borgerne er ikke gitt slike rettigheter som er angitt i bestemmelsens første og annet ledd. På denne bakgrunn konkluderes det med at det er et betydelig rom for å påberope seg § 112 som selvstendig retts-grunnlag i saker som dreier seg om oppdrettsnæringens virkninger for villaksen.»
«På denne bakgrunn er det etter mitt skjønn et klart behov for å utrede om den reformen som er foreslått i stortingsmelding nr. 16 (2015–2016) vil oppfylle kravene i § 112 første ledd om ikke å true villaksens produksjonsevne og mangfold. Det vil også være grunn til å se nærmere på om stortingsmeldingen og behandlingen av den oppfyller borgernes rett til kunnskap etter § 112 annet ledd. Det vil særlig være aktuelt å bruke § 112 som rettsgrunnlag i forbindelse med vedtak om ny eller utvidet adgang til oppdrettsvirksomhet eller ved myndighetenes unnlatelse av å gripe inn overfor eksisterende oppdrettsvirksomhet der denne truer villaksbestander.»
Grunnloven § 112 kan aktualiseres som selvstendig rettsgrunnlag i tre litt forskjellige situasjoner:

Dersom forholdene for villaksen blir slik at villaksens produksjonsevne står i fare for å bli sterkt redusert eller forsvinne,
Dersom forholdene for villaksen blir slik at villaksens mangfold står i fare for å bli sterkt redusert eller forsvinne, og
Dersom det er mistanke om at slike farer er i ferd med å oppstå, men det ikke er fremskaffet tilstrekkelig informasjon om graden av fare eller relevante årsakssammenhenger.