I utakt med folkeviljen

I en undersøkelse gjort av Opinion som ble publisert på nrk 19.03.24, går det frem at hele 75 % av Norges befolkning vil prioritere vern av sunne fjorder, heller enn oppdrett. 16 % av befolkningen har ikke gjort seg opp en mening, mens kun 8,75 % vil ha mer oppdrett i fjordene.

Dette viser at det politiske Norge entydig er i disharmoni med velgerne, i sin nesegruse beundring av oppdrettsindustrien.

Det er gledelig at Norges befolkning er i ferd med å forstå at intensivt oppdrett av fisk i nesten alle fjorder i Norge, er ødeleggende for kystøkologien og naturressursene som tilhører allmenheten. Det kan stilles alvorlige spørsmål ved hvorfor norske politikere ikke har «oppdaget» de enorme utslipp fra oppdrett, og skadevirkningene som følge av dette. Har de over tid latt seg sjarmere i senk av pågående, godt gasjerte lobbyister som representerer en industri med tilnærmet ubegrenset kapitaltilgang?

Det eneste miljøparameter som regjering og Storting har innført for å regulere oppdrett, er forekomst av lakselus. Problemet er bare at lakselus er kun ett av mange eksempel på utslipp fra oppdrett som skader naturen. Dette ene eksemplet, lakselus, setter bestandene av vill laks, sjøørret og sjørøye i fare. Men det er så mange andre eksempel på utslipp. Enorme utslipp som setter enda større verdier enn villaks i fare.

De totale utslipp fra oppdrett er, så langt SalmonCamera vet, ikke blitt behandlet politisk av Stortinget. Både befolkningen, miljøorganisasjoner og rettighetshavere har, med hjemmel i Grunnloven, Naturmangfoldloven, Forurensingsloven m.fl. et berettiget krav om at disse enorme utslipp blir brakt under bærekraftig kontroll. Det må kunne forventes at lovverket også gjelder for politikere.

Forurensningene av organisk, biologisk og kjemisk art, er så enorme, eller så giftige, at det er utfordrende for menigmann å forstå omfanget. Det er kun når man bryter graden av forurensning ned i mer forståelige termer, at kunnskapen kan bli forstått.

Som andre eksempler kan nevnes at hvert eneste årsverk i oppdrettsindustrien årlig representerer et utslipp av 206 kg kobber, minst 49 kg mikroplast og urenset utslipp av møkk tilsvarende 750 voksne kuer rett i fjorden! Hvert årsverk, hvert år!

I tillegg er utslippene av kjemikalier hypergiftige for alt krepsdyrliv, herunder krill og plankton, så omfattende at det setter hele kystøkologien i fare.

At statlige organer enda ikke har stoppet disse utslippene, kan kun tyde på grov uforstand eller grov uaktsomhet.

Hvilken som helst annen industribedrift ville garantert fått stoppet sin drift, om langt lavere utslipp enn dette, hadde vært gjeldende for dem.

Men våre politikere velger altså enn så lenge å lukke øynene for dette. Det skal bli spennende å høre politikernes argumenter mot folkets vilje når valgkampen nærmer seg, og hva befolkningens dom over dette vil bli.

Om hvordan norsk oppdrettsindustri har desimert villaksen i British Columbia

NOT ON MY WATCH

I 2021 kom Alexandra Morton ut med boken «Not on my watch», som i detalj beskriver hvordan norske oppdrettsselskaper har operert i vest Canada i en årrekke. Boken kan kjøpes fra SalmonCamera for kr 330,- pluss frakt, og bestilles ved å sende en mail til post@salmoncamera.com  eller rune@salmoncamera.com

Essensen i boken har også blitt belyst i en serie podcaster som kan lyttes til her. Begynn med «trailer» og lytt til episodene 1-6.  Etter hvert som de neste episodene blir publisert, legges de ut på denne siden. Ny episode hver tirsdag, frem til episode 9.
Vi lover dere en svært lærerik og frustrerende opplevelse. Selv om det å lese boken selvfølgelig gir best dybdeforståelse, vil de siste episodene i podcasten også beskrive tiden etter at boken kom ut. Og det er mye som tyder på at et skifte til det bedre for villaksen er på gang i British Columbia.

I boken og podcastene blir vi gjort kjent med den enorme jobben som Alexandra Morton i 20 år har gjort for villaksen.

TRAILER  The Salmon People | Canada's National Observer: News & Analysis

EPISODE 1 The Unlikely Detective | Canada's National Observer: News & Analysis

EPISODE 2 The Gold Rush | Canada's National Observer: News & Analysis

EPISODE 3  Camp Sea Lice | Canada's National Observer: News & Analysis

EPISODE 4  The Game Changer | Canada's National Observer: News & Analysis

EPISODE 5 Hiding the Scientist | Canada's National Observer: News & Analysis

EPISODE 6 Skull and Crossbones | Canada's National Observer: News & Analysis

EPISODE 7 The Occupation 

 

Vær smart -og forsiktig, Island

I 2013 vurderte Island å tillate oppdrettsindustrien å etablere seg i landet.

I en kronikk i avisen Morgunbladid 9.april 2013, advarte SalmonCamera om hvilke konsekvenser dette kunne medføre. Kronikk på norsk Kronikk på Islansk

Dessverre klarte oppdrettsindustrien å «sjarmere» islandske politikere. De lot seg overtale til å tro på slagord og salgstriks på glanset papir med rød sløyfe på, heller enn fakta om de ødeleggelser oppdrettsindustrien medfører.

Selv om det i dag kun produseres 46.000 tonn oppdrettslaks på Island, er konsekvensene begynt å vise seg. . Hvor mye større blir disse når produksjonen nå skal økes til 146.000 tonn?

I denne videoen fra februar 2022 ser vi nå begynnelsen på de problemer vi advarte om i 2013.


Villaks fryser fast i isen

I elven Skjoma sør for Narvik, ser vi et grelt eksempel på hvordan enkelte kraftverk tillater seg å operere når det ikke ligger miljøforpliktelser i konsesjonsvilkårene.

Kraftverket i Skjoma vet at de slipper for lite vann for å forhindre at elven bunnfryser. De har hatt flere eksempler på at dette skjer, senest i 2018. Likevel velger de å fortsette en praksis som medfører stor dødelighet for laks og sjøørret. At bunnfrysing forekommer også i enkelte uregulerte vassdrag kan ikke brukes som unnskyldning i denne saken, for i naturlige vassdrag kan man ikke gjøre noe med naturens gang. I regulerte vassdrag derimot kan man, hvis man vil.


Embed Block
Add an embed URL or code. Learn more

SalmonCamera vil i tiden fremover rette søkelys på hvordan holdninger og handlinger hos konsesjonsinnehavere ligger i strid med moral og juss. Vi bestrider ikke kraftverkenes konsesjoner til å utnytte fallrettigheter. Men vi mener at konsesjonslovgivningen ikke gir dem immunitet i forhold til øvrig lovverk. Vi anmelder derfor Statkraft Skjoma kraftverk for brudd på flere paragrafer i Dyrevelferdsloven. Slik vi ser det er det direkte miljøkriminalitet når Skjoma Kraftverk av egen erfaring vet hva konsekvensene blir av for lav vannføring, men likevel av økonomiske hensyn, aktivt velger å overtrede bl.a. dyrevelferdsloven.

Moder-Jord gråter

Foto: By Trondheim Havn from Trondheim, Norway - Kurt OddekalvUploaded by beagle84, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=11240360

 

Moder-Jord er trist og redd. En av hennes aller nærmeste og beste venner, han som viet hele sitt liv til å hjelpe og passe på henne, Kurt Oddekalv, gikk bort 11. januar. 

Fyrtårnet er slukket, og det er blitt betydelig mørkere for miljøet. 

Skal vi få tilbake lyset, må alle vi andre tenne små og store varder. Mange små og store lys i et forsøk på å kompensere for det som forsvant.

 

La det være klart, - Kurt Oddekalv var en foregangsmann.

Lenge før det ble moderne å være miljøforkjemper, stod Kurt ganske alene i stormen, uredd og sterk. Mange saker som i dag er selvfølgeligheter at miljøvernere engasjerer seg i, var Kurt den første til å rope varsku om. Gjerne med utestemme og i store bokstaver for at alle skulle høre det. Dem Kurt kalte «rævadilterne», de som kommer diltende etter i miljøspørsmål, trengte ofte 10-20 år før de oppdaget at Kurt sine varsku var tuftet på fakta. Eksempelvis hans varsku om oppdrettsindustriens negative sider, eller vindmøller, ubåtvrak og marin forsøpling. Kurt først, «rævadilterne» lenge etterpå.

 

Det er sagt og skrevet så mangt om Kurt’en. Mesteparten av det positive er sagt og skrevet av mennesker som forstod hva han egentlig ville frem til. Som forstod at vi kun har ên klode, en klode vi gjør alt for mye galt med. Som forstod at miljøfiendtlige metoder og driftsformer må endres, at hensynsløse mennesker og industrier ikke alltid kan stoles på, og at politikere likevel har en tendens til å la seg sjarmere av disse på bekostning av natur og miljø.

 

Det negative er gjerne sagt og skrevet av mennesker som ikke kjente ham, som ikke forstod hva han ville frem til. Gjerne mennesker med en agenda som ikke er forenelig med miljøet og naturens behov. Mennesker som ønsker å berike seg på bekostning av naturen, eller mennesker som forsvarer dem som gjør det.

Mange var redd for Kurt, ofte med rette. For om de hadde miljøsvin på skogen, var Kurt nådeløs. Nådeløs i handling og nådeløs i ord. Men også hjelpsom. Mente han at slipset til de «seriøse» hindret blodomløpet til hjernen, klipte han det gladelig av, -for å restarte hjernen deres.

 

Noen miljøsvin prøvde å ufarliggjøre Kurt ved å hevde at han var kunnskapsløs, useriøs, tendensiøs, uansvarlig eller endog korrupt. Men om disse turte å stille opp til debatt med Kurt ble de raskt smertelig klar over at ingen av de nedsettende karakteristikker stemte, og at det var dem selv som best passet til mange av beskrivelsene de prøvde å hefte ved Kurt’en. 

 

De seneste år valgte disse menneskene heller en annen strategi - å tie. Klok av skade fra tidligere debatter hvor de hadde blitt avslørt og kledd nakne, forsøkte de å tie i hjel de varsku som Kurt ropte ut. De turte ikke å stille i debatt mot Kurt. Enkelte media gikk i fellen og tilfredsstilte de redde og nakne, ingen Kurt i debatt. Resultatet ble en lam, tam og lite underholdende debatt, med kun ordgyteri. 

Kurt var tøff og direkte. For sarte sjeler kunne dette sikkert oppleves som ekstra ubehagelig siden de visste at også hans argumenter var bedre enn deres. 
Men Kurt var tøff av en grunn. Han så at det han elsket var truet, og at det ikke alltid hjelper med høflighetsfraser og floskler når maktmennesker snur det døve øret til. Han inntok derfor en stil som var umulig å snu seg helt vekk fra.

Kurt Oddekalv elsket naturen ubetinget. Han hadde en grunnleggende forståelse av at selv den minste art fyller en hensikt i en natur i balanse. Han var opptatt av dypøkologien, og selv om det er et fremmedord for mange, var det Kurtens drøm at mange flere omfavnet dypøkologien i sin påvirkning og forvaltning av naturen.

For Kurt var derfor padden like viktig som andre mer påaktede arter som villaks, rovdyr, eller hval. Han var like opptatt av gråspurv som av ørn, av pinnsvin som av hubro, av hoggorm som av gaupe. Han var ekte opptatt av dem alle. Han var hel ved, tvers igjennom. 

Men det var ikke like enkelt å få folk og media til å engasjere seg i padder som i ulv. Ulvedebatten bærer preg av engasjement og sterk polarisering, mens «debatten» om hubro er fraværende. Selv om det har fått lite oppmerksomhet gjorde Kurt så mye mer enn hva media og hvermannsen fikk med seg. 

 

Mange har inntrykk av Kurt som en kriger som bare pratet med store bokstaver og utestemme - en tøffing som var vrien å skubbe seg på. 

 

Men de få som fikk gleden av å sitte sammen med Kurt utenfor hans hjem en vakker vårdag, stille lyttende til skogens fuglesang, fikk oppleve en annen Kurt. Den egentlige Kurt. En Kurt uten masken eller rollen han tok på seg i offentlighet. 

En Kurt som kun hvisket frem sin kjærlighetserklæring til naturen, og som når svarttrosten tok en pause i sin vakre sang, forklarte hvorfor. Han hadde en genuin og ekte drøm om at våre barnebarns barn skulle få oppleve og gledes over den naturen han elsket, men som vi alle er i ferd med å ødelegge.

Det var derfor han stilte seg klar i første rekke for å hjelpe Vårherre å passe på skaperverket hans, for selv Vårherre trenger av og til hjelp når vi mennesker gjør våre mange feil. Feil som alt for ofte blir neglisjert av dem vi har valgt til å passe på.

 

Kurt sin brå og altfor tidlige bortgang etterlater Moder-Jord i dyp sorg og fortvilelse. Fyrtårnet er borte. Han døde slik han levde. Hans omsorg for annet liv drev ham til å forsøke redde en hund, med tragisk utfall for dem begge. 

Det eneste vi kan gjøre er å ære hans liv, livsgjerning og død, og åpne øyne, ører og sjel og ta inn over oss at tomrommet etter fyrtårnet kun kan fylles med massenes engasjement for de samme verdier Kurt levde og døde etter.

Fær vêl Kurt, og tusen takk for alt du gav oss.

På vegne av alle dine venner i SalmonCamera
Rune Jensen

Verdens største helsesjekk av villaks

I disse dager sender villaks-organisasjonen SalmonCamera ut over 1700 sett for prøvetaking av vill laks og sjøørret fra mer enn 11 steder i Norge.

For åttende år på rad gjennomfører SalmonCamera og Universitetet i Bergen, del-finansiert av Miljødirektoratet, undersøkelse av hvor mye av villaks- og sjøørretbestandene er påvirket av smittespredning fra oppdrettsindustrien.
Resultatene fra de 7 foregående år indikerer at det er grunn til bekymring, og årets innsamling av prøver er designet for å kunne bekrefte eller avkrefte de hypoteser som er fremsatt, om at villaksbestandene er under stort press som følge av spredning av virus og mikroparasitter.

Vi håper inderlig at sportsfiskere i Alta, Namsen, Steinkjerelvene, Stjørdalselven og Gaula er aktive i å få tatt gjelle- og skjellprøver fra laks og sjøørret som avlives. Undersøkelsen er vår felles mulighet til å belyse betydningen spredning av virus fra oppdrett kan ha på villaks- og sjøørret bestandene våre.

For Gaula sitt vedkommende, er vi spesielt interesserte i få god tilgang på prøver av laks fanget oppstrøms Gaulfossen, i tillegg til den allerede gode tilgangen av prøver av laks fanget fra områder nedstrøms Gaulfossen. Prøver kan tas hos Unni Nordhammer på Valdøyan, tlf 92604952, eller på røykeriet Mersmak A/S, tlf 92414514.

I Stjørdalselven kan prøver tas på Midtkil Camping, eller hos Gunnar Einang, tlf 41271528.

I Steinkjerelvene koordineres prøvetakingen av Bjørn Morten Alstad, tlf 93636535. Han er også koordinator for prøvetakingen i Namsen.

I Namsen er det en rekke grunneiere, roere og guider som tar prøver. Man kan også få tatt prøver bl.a. ved Namsen Salmon&Train på Øysletta, tlf 41452535.

Skitt fiske!

IMG_5304.jpg

Ikke lengre føre-var prinsippet

Forvaltningen trenger ikke lengre basere sine beslutninger på føre-var prinsippet. For nå foreligger bunnsolide fakta.

 

I en kronikk i Altaposten 17. juni -19, retter SalmonCamera en appell til beslutningstagere om å avslutte gamblingen med Altalaksen.
I april -19 ble det publisert en artikkel i PlosOne om ILA, som viser at det kan brenne et blått lys for laksestammen i bl.a. Altaelva. Data til artikkelen er hentet fra sykdomsundersøkelser på vill laks og sjøørret, SAV-2 prosjektet, som SalmonCamera og Universitetet i Bergen, delfinansiert av Miljødirektoratet, har hatt gående siden 2013.

 

https://www.altaposten.no/incoming/2019/06/17/Hjelp-til-politiske-beslutninger-19278249.ece

ILAV kan være en stor trussel for vill laks

På grunnlag av undersøkelsene på sykdomssmitte i SAV-2 prosjektet (finansiert av bl.a. Miljødirektoratet), et prosjekt igangsatt på initiativ av SalmonCamera, har Universitetet i Bergen publisert en artikkel i PLOS ONE angående ILA virus og betydningen av dette.

Nylund A, Brattespe J, Plarre H, Kambestad M, Karlsen M (2019) Wild and farmed salmon (Salmo salar) as reservoirs for infectious salmon anaemia virus, and the importance of horizontal- and vertical transmission. PLoS ONE 14 (4): e0215478. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0215478


På bakgrunn av de funn som er publisert i artikkelen, mener SalmonCamera at forvaltningsgrep må igangsettes umiddelbart. Til fordel både for villaksen og oppdrettsindustrien.

SalmonCamera mener videre;

-Artikkelen viser at smitte av ILAV skjer fra oppdrett til vill laks, mens smitte fra vill laks til oppdrett er fraværende eller ekstremt sjeldent.

-Det er grunn til å anta at samme smitteretning (fra oppdrett til vill ) også gjelder andre sykdomsagens.

-Den store forekomsten av lav-virulent ILAV (hpr0) i oppdrettsindustrien representerer en potensielt svært alvorlig og underkommunisert fare for villaksen.

-I dag er tett oppunder 100 % av alle populasjoner oppdrettslaks smittet med lav-virulent ILAV. Oppdrettsindustrien må snarest pålegges å fjerne ILAV fra oppdrettsanleggene, da studien indikerer at selv lav-virulent ILAV i enkelte tilfeller kan føre til stor dødelighet hos vill laks. Som eksempel ble det i en fjord målt opp til 37,9 % prevalens hos villaksen, mens det i tilstøtende elv kun ble målt 5,0 %, noe som indikerer stor frafall av tilbakevandrende voksen laks.

-Det er kun et tidsspørsmål før høy-virulent ILAV (mutert fra lav-virulent variant) smitter til stasjonær og anadrom ørret i elv, og således skaper en endemisk smittesituasjon som ørret overlever men som laks dør av. dette har potensiale til å ha en sterk negativ effekt på allerede reduserte bestander av vill laks.

-De ILAV som i dag dominerer hos norsk oppdrettslaks har utviklet seg etter at oppdrett startet.

-Smitte fra oppdrett til vill anadrom fisk må snarest, og uten opphold, inn som parameter i trafikklysordningen. Dette da det er grunn til å anta at summen av smittespredning fra oppdrett til vill laks utgjør en enda større dødelighetsrisiko enn hva lakselus alene gjør.

-Det må snarest finnes finansiering til forskning som følger opp resultatene som denne artikkelen viser, også for andre sykdomsagens enn ILAV.

Laks med «klassisk» ILA

Laks med «klassisk» ILA

ILA virus

ILA virus

 

Sommeren 2018 vil gå inn i historien som en sommer med ekstreme forhold for villaksen

 

På Vestlandet har det vært ekstremt tørt siden midten av mai, og i Trøndelag har sommeren så langt vært uvanlig nedbørfattig. Dette har ført til svært lav vannføring, og urovekkende høye vanntemperaturer i mange vassdrag, og i flere regulerte vassdrag er magasinfyllingen så lav at minstevannføringen ikke kan opprettholdes.


Likevel fortsettes sjølaksefisket ufortrødent, og laksen som virrer rundt i fjordsystemene i påvente av vann i elvene, risikerer å bli overbeskattet. Og C/R fiske i elvene foregår selv om vanntemperaturene flere steder er så høye at betydelig økt dødelighet kan forventes.

SalmonCamera er bekymret for hva dette vil kunne få av konsekvenser, og på bakgrunn av forholdene i 2018 har vi sendt brev til Miljødirektoratet hvor vi ber om at tiltak Iverksettes for å sikre at elvene har nok gytefisk når høsten kommer. Vi ber også om at Miljødirektoratet vurderer å utarbeide grenseverdier for når fiske i sjø og elv skal stanses automatisk, og grenser for hvor høye vanntemperaturer C/R kan tillates under.

Vi håper på rask saksbehandling på vår henvendelse som kan leses i sin helhet her.

 

"Gamle myter", PFU og en provosert Arne Hjeltnes

Foto: Wikipedia

Foto: Wikipedia

Lyver Arne Hjeltnes, -er han desinformert, eller velger han å bevisst se bort fra allmenn tilgjengelig kunnskap?
Uansett hva som ligger til grunn er det like trist at Hjeltnes, som vandrende reklameplakat for oppdrettsindustrien, kaller PFU for usaklige.

 Programmet "Rå fisk og sylskarpe knivar" fremstår som Norges lengste reklamefilm for laksenæringen, er blant konklusjonene fra Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

 

Tirsdag ble TV2 og Arne Hjeltnes felt i PFU. Hjeltnes har flere dobbeltroller, noe det ikke blir opplyst klart nok om, heter det i dommen fra utvalget. Organet mener også at det 45 minutter lange programmet fremstår som "ukritisk videreformidling av PR-stoff". Arne Hjeltnes er ikke enig, og uttaler til DN.no at han er provosert. 

 

Gamle myter eller nye løgner?

SalmonCamera skal ikke ta for seg alle aspekter ved dommen mot TV2 og Hjeltnes, men vi registrerer med en viss grad av overraskelse at den profilerte programlederen og lakseentusiasten ikke ser ut til å vite at lakseoppdrett medfører en rekke uheldige miljøutslipp. DN spør:

 

Hva tenker du om den undersøkende journalistikken om laksenæringen i dag?

"– Jeg er den første til å innrømme at jeg er positiv til laksenæringen. Det er mange stemmer som vil laksenæringen til livs. Men selv synes jeg det er viktigere å fokusere på forskning enn å komme med gamle myter om antibiotika og at oppdrettslaks forsøpler havet."

 

Med tanke på at et oppdrettsanleggene langs kysten slipper ut store mengder smittestoffer, rømt oppdrettslaks, store kjemikalieutslipp og urenset kloakk tilsvarende en befolkning på over 17 millioner mennesker, er dette en uttalelse som viser at Hjeltnes enten ikke vet, eller direkte feilinformerer DNs lesere om hvilken påvirkning lakseoppdrett har på miljøet.

 

Det er alvorlig og bør ikke stå uimotsagt. 

 

Oppdrettsnæringen bruker gjerne antibiotika som eksempel på mytene om omfattende medisinbruk på laks. Der har næringen for en gangs skyld rett, det blir brukt forsvinnende lite antibiotika i norsk lakseproduksjon. Men det er grovt misvisende å referere til sterkt redusert bruk av antibiotika som "bevis" for at industrien er "ren".

 

Det næringen tilsynelatende glemmer å nevne er for eksempel den enorme bruken av svært potente lusemidler de siste årene, -lusemidler som det er vist at har dødelig effekt på annet marint liv i så små konsentrasjoner at forskerne sliter med å måle så lave verdier.  Ingen vet konsekvensene av denne, og ingen vil ta ansvaret. Og like lite synes det å plage Hjeltnes at laks og sjøørret, sammen med andre arter, beviselig blir negativt påvirket til en grad som ligger på grensen til utryddelse. Allerede er naturens reproduksjonsevne svekket så mye at normal høsting ikke lar seg forsvare, og Grunnlovens § 112 derfor er kraftig utfordret.

Men mest av alt stusser SalmonCamera på at oppdrettsindustriens får lov til fortsette sine stadige angrep på alle som påpeker de negative sidene ved lakseoppdrett.
Nå også PFU, som når de er uenige med Hjeltnes og industrien, får passet sitt påskrevet i Hjeltnes sin uttalelse om PFU's seriøsitet:
 
"– Jeg hadde forventet at det var litt mer saklig saksbehandling, og blir provosert av at utvalget mistenkeliggjør våre forklaringer."

Uansett, som vi påpeker i innledningen, er vi i tvil om hva som er riktig. Er det ren løgn eller kunnskapsløshet som ligger til grunn for Hjeltnes sine uttalelser?
Det bør programlederen kunne svare på.

 

Les om medisinbruken her: https://www.nrk.no/mr/xl/ingen-tar-ansvaret-for-miljokonsekvenser.-1.12818808

 

Les DNs sak om PFU-dommen og intervjuet med Arne Hjeltnes her:  https://www.dn.no/etterBors/2017/09/27/1535/Medier/-jeg-hadde-forventet-at-det-var-litt-mer-saklig-saksbehandling